Nå på våren har vi mye dåp. Faktisk blir ca. 80% av de barna som blir født her i Madlamark, døpt. Dessuten har vi hvert år flere unge som døpes. De fleste i forbindelse med konfirmanttiden.
Ved dåpen blir man medlem av Den norske kirke. Det går selvsagt an å melde seg ut, men dåpen blir ikke ugyldig av den grunn. For dåpen er ikke vår handling, men Guds. Dåpen betyr at Jesu frelsesverk gjøres gyldig for meg. Derfor blir også navnet nevnt i dåpen: Fra nå av tilhører Guds nåde dette mennesket!
Dåpen betyr at Gud setter en åpen dør foran meg: En åpen dør til Gud, og en åpen dør inn til Guds nåde og ledelse.
Men dåpen henger aldri i løse luften. Jeg må selv gå inn gjennom den åpne døren. Men jeg trenger også hjelp til å lære Jesus bedre å kjenne, og hjelp til å finne et hjem i menigheten.
Derfor driver vi trosopplæring. Det er faktisk det vi satser aller mest på i kirken nå. For vi ser at den kristne kunnskap blant barn og unge blir mindre, og kirken taper terreng over store deler av landet vårt, også her i Stavanger. Hvis vi skal invitere til dåp, må vi samtidig ha et godt tilbud om trosopplæring.
Dåp og tro hører sammen og kan aldri skilles fra hverandre. Det er derfor vi danner menigheter og bygger kirker. Vi trenger trygghet nok til å våge å bruke de muligheter dåpen gir oss. Vi trenger oppmuntring av andre som går den samme veien, i menighetens fellesskap.
Vi har mange flotte menigheter i Stavanger, og Madlamark er en av de flotteste! Vi som arbeider i menigheten, som tilsatte og frivillige, er opptatt av at alle skal kjenne seg velkommen i fellesskapet og finne sin plass her. Slik dåpen er en invitasjon til ”et åpent liv i tro og tillit”, som salmedikteren Svein Ellingsen sier det, er også menigheten vår en stadig utfordring til å legge våre liv i Guds hånd og Guds omsorg.
Tør vi det? Hvorfor ikke prøve? Det er en unik mulighet!
Vennlig hilsen,
Sigfred Sørensen